Jeg har kommet helskinnet frem til Longyearbyen på Svalbard og fått installert meg på mitt nye rom. Jeg har det bra, jeg har blitt kjent med fine mennesker og håndhilst på mange flere fine folk. Studiene begynner i morgen (mandag 31. juli) med en liten forelesning fra 0915-1100, og deretter skal vi begynne for fullt med to-dagers sikkerhetskurs på tirsdag og onsdag. Etter det blir det prosjektarbeid i de påfølgende ukene.
Helga har gått til å pakke ut, gjøre meg kjent i byen og med rutiner, kultur, holdninger og så videre.
Dette er bilder fra flyturen. Her begynner himmelen å åpne seg, og det er isflak på havet.
En isbre som siger helt uti havet.
Her ser vi endelig Longyearbyen fra lufta. Den ser sikkert veldig annerledes ut enn fra da morfar var der. Det bygges stadig ut med hoteller og liknende for å gjøre byen til et attraktivt og tilgjengelig turistmål.
Vel ute fra flyplassen ser vi at Svalbard ligger langt unna alt mulig annet. Det er 2046 km til Oslo og 1309 km til Nordpolen. Vi befinner oss faktisk 78 grader nord.
Svalbardreinsdyr på skoleveien! Denne sto helt inntil veikanten og var ikke veldig menneskesky. Svalbardrein forekommer oftest i smågrupper på mellom 3-5 individer, men denne sto alene.
Store planter er det ikke mye av på Svalbard, og trær vokser ikke i det hele tatt her. Da lærer man å sette pris på de små plantene man ellers ser rundt omkring. Dette er reinrose.
Her har vi gått foran Longyearbyen for å få et overblikk av den forfra. Ingen av husene står direkte på bakken. Det ville blitt alt for kaldt innendørs, og derfor løftes husene opp av planker og stubber.
I vannet ser vi hvitkinngås. Har sett samme art hjemme i Oslo, så den er veldig tilpasningsdyktig.
Ikke lov å ta med våpen i banken! Man får ikke gå utenfor bebyggelse uten rifle, og dersom man drar på tur utenfor området skal det alltid være minst én person som speider etter isbjørn med rifle. Man må ha isbjørnvakt på natta også.
Pelsbutikken i Svalbard. De fleste store pattedyrartene er totalfredet i Svalbard, og man har kvote på de artene man kan skyte. Det skytes såpass få individer at det ikke skal påvirke bestanden noe særlig.
Under isbjørnskinnet står det: Vær så snill, ikke gå nær villdyret. Isbjørnen er paralysert av sult... Den SPISER deg hvis du rører den!
Dette er svalbardvalmue. Veldig fin art! Blomsten er formet som en parabolantenne for å lede varmen inn til midten. Dette gjør at insekter setter seg ned for å få litt varme, samtidig som den pollinerer planten.
Vi fant et minnesmerke "til minne om menneskene som har mistet livet under arbeid for selskapet 1916-2016". Med "selskapet" menes Store Norske Spitsbergen Kullkompani.
Lenger borte fant vi en gravplass med mange hvite trekors reist for mennesker som er gravlagt i Longyearbyen. Glemte å ta bilde, men plassen er godt synlig fra langt hold. Der ligger blant annet 7 mennesker som døde av spanskesyken i 1918. Natt til 3. Januar 1920 døde 26 mennesker av en kullstøveksplosjon i gruve 1a, og av disse er 4 gravlagt på dette stedet.
Usikker på hva dette er... Kanskje du vet, morfar?
Jeg har kjøpt lue med kaninskinn, og den skal holde meg god og varm i hele høst.
Tenker masse på dere, mine fans!
