Begynner med et reinsdyrbilde. 20. og 22. August dro jeg med en gruppe på tur i nærområdene. Den største øygruppa på Svalbard ble navngitt av Willem Barentz til Spitsbergen, og med god grunn. Når han seilte langs Spitsbergen, så han bare spisse berg og fjell. Det blir med andre ord veldig bratt veldig fort når man går på tur her, og det kjentes godt i beina.
Første tur gikk til Nordenskiöldfjellet, 1051 meter over havet. For å komme dit gikk vi gjennom Tverrdalen som dere ser på bildet over, også gikk vi videre til Nordenskiöldfjellet til venstre for den. Tverrdalen ligger rett bak Nydalen, hvor vi bor, så dette er rett i nærheten.
Tverrdalen fra nærmere hold.
På vei opp finner vi av og til fossiler, og noen fossiler er med vilje lagt frem til "utstilling" for forbipasserende. De er uansett for store til å bære hjem uten å få skikkelig vondt i ryggen. Det er veldig mange fossiler av blader, og de største bladene er større enn begge håndflatene dine sammenlagt. Svalbard lå en gang i tiden ganske nærme ekvator, så her finner man fossiler fra veldig mye rart.
Enkelte partier på turen var nokså bratte både på begge sider, og da gjaldt det å konsentrere seg.
Her har vi komt oss ganske langt opp i høyden, og berg og fjelltopper som var langt oppe før turen, ser vi nå ned på. Vi ser tilbake på Tverrdalen på venstre side av bildet. På høyre side pløyer Sarkofagen seg frem mot Nydalen og resten av Longyearbyen, mens Gruvefjellet ligger lengre bak og på høyre side av Longyearbyen.
Bare å kle seg godt. Omgivelsene skifter fort, og det er mye kaldere på toppen.
På toppen av Nordenskiöldfjellet er det rester etter en gammel hytte som ble bygget av svensker til forskningsmål på 1930-tallet.
Dette er en strylav (Usnea sphacelata), og alle laver skiller seg fra moser ved at de for eksempel ikke har røtter som de kan ta opp vann med. Det gjør at lav må ta opp vann fra lufta rundt seg, noe som ikke kan være lett i en polarørken. Man finner denne arten her som regel ytterst på høye og bratte fjellsider, kanskje fordi det er fuktige luftstrømmer eller mindre snø her?
Vi har begynt å gå ned fra Nordenskiöldfjellet på andre siden av den for å få en liten rundtur, så lenger ned kommer Bjørndalen til syne, med Platåberget på høyre side.
Rastepause med reisefølget. Biologistudenter og klassekamerater alle sammen.
Et tilbakeblikk på Nordenskiöldfjellet. Vi begynte altså å gå opp på venstre side av den, og fra toppen av gikk vi ned på høyre side. I midten ser vi Platåbreen, og hvis du ikke allerede har sett det, et reinsdyr i venstre hjørne.
Vi gikk over Sverdruphamaren hjem (den ligger til høyre for og smelter sammen med Platåberget. Det som skiller dem er Blomsterdalen, som pløyer litt innover, men ikke helt til Nordenskiöldfjellet). Sverdruphamaren er det vi ser foran oss på bildet (bak det lille vi ser av Longyearbyen).
Fra Sverdruphamaren fulgte vi Longyearbyen. Her ser vi Nydalen, som jeg har vist før. Brakken min er den gule lengst til høyre.
Longyearbyen, Adventdalen som tørker litt inn og masse flotte fjell i bakgrunnen med flotte navn: Hiorthfjellet, Birkafjellet, Operafjellet (inndelt i Bassen, Tenoren, Alten, Sopranen og Dirigenten).
Følget skilte lag vel nede fra Sverdruphamaren, og mitt følge løp til MIX i Longyearbyen for å avslutte 10-timersturen med Milkshake.
På vei hjem krysser vi oss ut i boka som ligger i inngangen til alle brakkene. Her skriver vi dato, navn på følget, telefonnummer, krysser av for diverse utstyr vi har med oss. Viktigst av alt skriver vi når vi forventer å være SENEST tilbake, og vi krysser oss ut når vi er hjemme. Gjør vi ikke det, sendes det ut letemannskap etter oss. Det er tross alt begrenset med mobildekning når man begynner å luske i daler og fjell.
TUR NR 2. To dager etter forrige tur er vi optimistiske og tenker oss til Trollsteinen, 849 meter over havet. Det er litt forskjellige ruter til den, men den mest populære langs Larsbreen som er rett bak Nydalen, er stengt pga rasfare. Dermed gikk vi gjennom hele Longyearbyen og opp Sukkertoppen. Det var veldig bratt, etterfulgt av et langt platå over Gruvefjellet, og bort til Trollsteinen.
Fra Sukkertoppen kunne vi se innover i Adventdalen. Innover i dalen kan man ta til høyre og komme inn i Endalen, der restene etter Gruve 5 ligger. Der var der morfar jobbet i sin tid!
Her har vi gått over platået og får endelig Larsbreen på høyre side av oss.
Opp dit skal vi. Når sola kommer over horisonten for første gang etter mørketiden, ser man det ikke fra Longyearbyen på grunn av fjellene rundt. Da går folk nærmest i tog til Trollsteinen for å få et glimt av det første lyset på lenge.
Trollsteinen.
Det ble ingen bilder på en stund, men etter å ha vært på toppen av Trollsteinen følte vi oss ganske pigge, og bestemte oss for å dra til Sarkofagen mens vi liksågodt var i nærheten. Da gikk vi ned den veien vi kom, men i stedet for å krysse platået, tok vi til venstre og gikk over nederste del av Larsbreen. Vi tok oss opp på andre siden av den og kom opp til Sarkofagen, 514 meter over havet.
Hele følget med unntak av meg var eventyrlystne på å prøve å komme nærmere tuppen av Sarkofagen.
Veien langs Larsbreen var som sagt stengt, så vi tok oss ned på andre siden av Sarkofagen og fulgte Longyearbreen hjem.
Longyearbreen ligger også rett bak Nydalen. Larsbreen og Longyearbreen skilles egentlig bare av Sarkofagen. Det ble totalt nye 10 timer, men distansen var lengre enn den første turen over Nordenskiöld. Deilig å bli litt kjent i nærområdet.
Takk for nå, mine fans!
